I dag hadde jeg en timeavtale på Tynset, og LarsET, min trofaste cachevenn var ikke vond å be. Er det cachejakt i sikte får han los med det samme. Hovedmålet med dagens tur var å finne labcachen på Tynset, Tynset
Etter at avtalen min var over, ble vi enige om å spise lunsj, men før det rakk vi et par punkter i labrunden, Ramsmoen, som bl a er hjemtuftene til Nicolai Ramm Østgaard (født i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873). Han var jurist, embetsmann og forfatter. Han var fogd i Sør-Østerdal fogdedømme 1859-1872. Særlig er han kjent som forfatter av folkelivsskildringaen En Fjeldbygd, med tema fra Tynset, der han bodde fra han var sju til han var tolv år gammel. Det er reist en bauta av denne mannen inne på gården som i dag er museum.
Neste punkt var Sparken. Verdens største spark er plassert her. Den er 5,25 m høy, 3,72 m bred og 11,6 m lang - 5 ganger større enn en vanlig spark.
Tredje punkt i denne runden var Waagans i Parkeveien, som har servert fersk bakst siden 1946. Her ble det lunsj, og den berømte napoleonskaken som dessert.
Så kom vi til Tynset bygdemuseum, med tradisjonsrike bygninger fra Nord-Øserdalen fram til ca 1930.
Bildet ovenfor viser Ferdaheimstua, som var redaksjonslokale for avisen Fedraheimen fra 1888 til1891. Her bodde redaktør Ivar Mortensson Egnund (1857-1932). Han var folkeminnesamler, målmann, journalist, redaktør, anarkist, filolog, politiker, teolog, forfatter, foredragsholder, oversetter, antroposof, forsker og filosof. Nesten glemt av ettertiden, veldig synd, fordi han trolig var en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter noensinne.
Siste punktet i denne labrunden var Neby-Bortistu. Neby var Tynsets gamle handelssentrum, og deler av den opprinnelige bebyggelsen er bevart i Bortistu. Dagens tun på Bortistu Neby består av seks hus, hovedbygning, den særpregede Østerdalsstua/Barfrøstua som ble fredet i 1923, stabbur, driftsbygning med trev, stall og smia fra 1795.
Så var tiden inne til å vende nesa hjemover til Sollia. Men siden omveier også fører hjem, fant vi ut at vi skulle dra om Folldal, siden vi hadde noe uoopgjort der. Vi benyttet også anledningen til å logger hverandres cacher, samt utføre litt vedlikehold.
Første stopp ble GC89Z72 Folldal kirke og GC89Z4E Follvang, som huser bygdekinoen i Folldal. Folldal kirke er en tidstypisk langkirke oppført i panelt laft etter arkitekt Henrik Nissens tegninger i 1882. Kirken ble oppført noe smalere og kortere enn Nissens tegning fra 1877. Deler av bygningen inneholder antagelig materialer fra den forrige kirken fra 1751. Kirken ble panelt i 1886 og malt i 1895. Interiøret er godt bevart fra byggetiden med omfattende malt dekor fra 1924 av Ragnvald Einbu. Han har malt rosemaling på altervegg, korbue, alterring, prekestol og klokkerstol. Korhimling har han gitt skymalerier, og konstruktive ledd, som stolper, dører, gallerifront har blitt marmorert. Altertavlen er fra 1676 og skåret av Johannes Skraastad.
Cachene har det bra, og LarsET fikk et greit funn på Folldal kirke, mens undertegnede logget Follvang.
GC8WD52 Kibben er en multicache, hvor de fiktive koordinatene leder fram til en såkalt kibb.Våren 1906 ble det inngått avtale om leie av fallrettighetene i Einunnfossen. Verket ville bygge kraftverk som kunne levere strøm til heiser og drift ved gruva og til drift av taubanen. På endestasjonen i Alvdal ble det gjort avtale med Statsbanene om bygging av malmmottak med siloer og kjøpt opp grunn til sidespor mellom anlegget og Alvdal stasjon. Traseen til taubanen skulle være 8 meter bred. Hele taubaneprosjektet var planlagt av ingeniør Gustav Thorkildsen som arbeidet for det tyske firmaet Pøhlig. Trekonstruksjonene ble tegnet av arkitekt Jens Løvseth fra et Trondheimsfirma. Det var 34 km fra Verket til Alvdal, anlegget bestod av 333 taubanebukker, noen av dem ca 20 meter høye og med et gjennomsnitt på 100 meter melom hver bukk, og til sammen 820 kibber med en last på 330 kg til Alvdal. Det var altså 270600 kg samtidig på linja. Tur-retur Alvdal tok ca 7-8 timer, dette ble regnet som ett skift. Cachen ble ettersett og logget av LarsET.
Deretter gikk turen til 3 cacher som viser historien til Folldal Gruver (vi har logget 3 fra før) - GC8QG1T SFG - Flotasjon, GC8QFPN SFG Gorrbekken/Egne hjem og GC8QFQW SFG Grisebyen. Alle cachene ble greit funnet, og det er virkelig en interessant historie om gruvene som CO har fått fram her.
Flotasjon - Når malmen var knust og lagret i siloene. Ble den fraktet til flotasjonen hvor det ble tilsatt kjemikalier for å skille ut de forskjellige mineralene. Deretter ble det sendt til tørkeriet og til slutt til taubane 1 for å sendes til Alvdal.
Gorrbekken/Egne hjem - Gorrbekken ble det sosiale skillet mellom arbeidere og funksjonærer. På andre sida av bekken var «Egne Hjem» hvor funksjonærene bodde. Husene her var mye større og finere enn arbeiderbrakkene
Grisebyen - Arbeidsfolket som bodde i brakkene, hadde behov for å holde dyr til mat og klær. Her var det både gris, sauer og høner, til og med kuer har det vært her. Min mormor er født i et av disse husene, og jeg satt og lurte fælt på hvilket.
Midt i Folldal sentrum står det ei gruvehakke og et gruvetog
Til slutt på turen var vi innom GC89ZRK Verket skole, GC8A06R Folldal Meieri og GC89Z6W Velkommen til Folldal. LarsET logget Verket skole og Velkommen til Folldal, mens jeg logget Folldal Meieri. Sistnevnte cache var skadet av en litten klatrer som hadde gnagd av korken, derfor ble denne deaktivert til vi får lagt ut en ny beholder.
Verket skole - I 1908 får Folldals verk egen skole, egentlig bygd for gruvearbeidernes barn. Det som i dag heter Verket skole ble bygd i 1936 (så vidt jeg har klart å finne ut) og nedlagt i 2008 da det ble påkostet ny skole i tilknytning til samfunnshuset. Min mann gikk på ungdomsskolen her 1967-70, og har mange gode minner herfra. Cachen er plassert i et område på skoleplassen der favorittleken ble utført, å kaste på stikka. Området ble betegnende nok kalt Mynthaugen.
Folldal Meieri - Folldal meieri ble startet noen år før 1920, og hadde først lokaler oppe i sentrum, i bygningen oppgitte koordinater viser til. Den opprinnelige bygningen brant ned på 30-tallet, og det ble bygd nytt på samme sted
Velkommen til Folldal - Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 moh),og predes av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta.Deler av Rondane nasjonalpark og Diovre nasjonalpark ,ligger i denne kommunen.
Vi håper dere setter pris på kombinasjonen av turbeskrivelse og lokalhistoriene som følger med cachene. I morgen er det en ny tur, igjen til Hamar/Løten. Vi ses neste gang!
Ta vare på hverandre og lag dagene gode, f eks med geocaching.
Mvh LarsET og Wenche5050
"Takk for turen". Morsomt å lese om turene dine. Skal begynne å følge med på bloggen din. Kanskje dukker det opp noen turer som er aktuelle for meg også :)
SvarSlett