Velkommen ut på tur

Velkommen til min nyopprettede reiseblogg !

Ideen til denne slo ned en ettermiddag på jobb, og da var det bare å opprette en blogg til.

Jeg vil beskrive mine turer til nær og fjern, ledsaget av reisebilder og andre minner jeg samler på turen.

Små tips om steder jeg kjører forbi, eller er spesielt glad i, blir det også plass til.

God reise !

søndag 21. mars 2021

Enda en tur til Hamar og Løten

Min kjære mann fikk tilslaget på ei sag som skulle hentes i Ridabu, og spurte like godt om jeg hadde lyst på en ny cachetur. Om det ble tur? Det finnes ikke nei i min munn til akkurat det. 

Det gjør ingenting om vi drar til samme området flere ganger, siden vi hadde noe småtteri ugjort i Hamar, og enda mere i Løten. Hovedmålet var Hamar denne gangen, hvor vi skulle innhente gule smilefjes på løste mystery-oppgaver, og fant like godt ut at vi kunne plukke med oss resten i "bykjernen". I Løten falt valget på runden over Rokoberget og det som var tilgjengelig der, da fikk vi også med oss et punkt på multien Løten rundt, samt en kirkecache vi hadde blåfjes på.

Vi gjorde unna mugglerærendet vårt, og første cache ble GC91VKT Vienkrysset pendlerparkering. Her ble det et enkelt og greit funn uten mugglere å se i mils omkrets. Kanskje ikke så mange som pendler på en lørdag?


Neste på lista mi var GC60012 Bjørketun. Så jo litt for sent terrenggraden på denne, og at attributtene inneholdt varsler om vanskelig klatring. Men det skader jo ikke å titte, og vi fikk plukket ut det vi tror er klatretreet, men gjorde ikke noe forsøk her. 

Fram mot neste cache GC6PH8T Navneforvirring fikk vi med oss et punkt til på multien Idrettsbyen Hamar, som vi sikkert klarer å fullføre i løpet av sommeren. Oppgaven her ble løst med god hjelp av en cachekollega. Selve cachen ble greit funnet på korrekte koordinater.

Så kom turen til GC66G0H Addisjonsmysteriet med subtraksjon, en oppgave jeg faktisk forstod litt av med et lite hint plukket opp. Her ble fruktene lett innhøstet og vi fikk fram et fullmodnet smilefjes av den blideste sorten.

Vi fant ut at vi også skulle bortom multien GC4AH7N Katti Anker Møller, som vi ikke fant forrige gang vi var i området. Det første man blir blind på er øynene heter det, noe som viste seg å holde stikk her. Men jammen var det en luring også. Prøvde oss også på en cache i nærheten, men det var for mye snø. Så vi fjernet et blåfjes, men fikk et nytt, hehe.

Katti Anker Møller ble født på norges første folkehøgskole, Sagatun, som ble grunnlagt av hennes foreldre Herman og Mix Anker, og Olaus Arvesen i 1864. Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk og arrangerte i 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring i 1915 og trygd for enslige mødre i Kristiania kommune i 1919. I 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sin oversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På Mødrehygienekontoret kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: “Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar” og “Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt”. Oslo Arbeiderparti overtok driften av Mødrehygienekontoret i 1926. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet. Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen i 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø i 1945.


Så til en cache som har ergret meg lenge, GC61CJG Ascenditur. Har vært på rett spor, men aldri kommet helt i mål. Et forløsende hint kom for kort tid tilbake, og løsningen dukket opp. Vel ankommet på stedet ble cachen lokalisert, og med fruen som engstelig bakkemannskap ble mannen sendt opp for å logge. Tusen takk for oppgaven og utfordringen med å finne cachen. Det medfølger blått hjerte for denne.

Ved neste cache, GC91H0Z Høgskolen i Innlandet Studiested Hamar, kom det andre kjente cachere og vi lette en god stund etter denne luringen. Og akkurat idet vi hadde brukt et hjelpemiddel, ble cachen funnet. Da ble det jammen gult fjes her også. Her ble det også utvekslet hjelp til løsningen av et par mysterier.

Neste cache ble GC65YM1 Reguleringsteknikk, vi fikk koordinatene etter en byttehandel her, og cachen ble greit funnet. Kanskje ikke helt etter boka, men vi sier jo ikke nei takk til et nytt funn, selv om veien til målet ikke er helt ren. 

GC8XHM2 Midtveisfurua ved Norrøna skofabrikk - Midtveisfurua var et landemerke i Løten, ved hovedveien omtrent midtveis mellom Hamar og Elverum. Furua, som var fredet, falt overende i en høststorm i 1985. Det som ble igjen av stammen er nå plassert ved den tidligere Norrøna skofabrikk i Hamar.

Det ble et enkelt funn her.

Da avsluttet vi i Hamar, og satte nesa mot Løten og Rokoberget. Etter å ha samlet inn opplysninger på nok et punkt til Løten rundt ble cachen GC8X6H2 Den røde rubin vår første cache på denne runden. Hva denne vesle bua med det store navnet egentlig har blitt brukt til, og hvor lenge den har stått der den nå står, vet vel ingen. Ryktene forteller at den har stått der i uminnelige tider. Noen sier at den har blitt brukt som mjølkerampe, som post og varebu, som en form for busskjul og for at ungdommene skulle ha et fint sted der de kunne leke kyss, klapp og klem i siste halvdel av forrige århundre. En interessant historie er at denne i sin tid ble satt opp og brukt som en slags grensepost mellom Rokoberget og Vestgarda.


Så stoppet vi ved GC73YPJ Oppegård Kapell, Løten. SKH#58. Oppegård kapell ligger i Vestre Skogbygd i Løten. Dette er et lite kapell som ble satt opp på 1880-tallet. Det blir brukt til kirkelige handlinger som barndåp og vielser og også til ordinære gudstjenester. Fra bygget ble satt opp og til 1919 ble det også benyttet som skolebygning. Døpefonten er i tre og er fra året kapellet ble satt opp. Mellom alter og stue var det dører som delte rommene når de ble brukt som skole og under tilstelninger i forbindelse med høytider.

Her ble blått fjes omgjort til gult og en ny kirkecache ble innlemmet i samlingen.

Til slutt ble det 3 cacher til i rekke og rad før vi havnet ned på hovedveien igjen:


Den første cachen ble enkelt funnet. Hstorien sier: "Ved eiendommen Bækken ved Rokosjøen ble det sagt at de gamle så mye rart. Ofte så de noe som fløy over jordet så ilden sprutet, før det forsvant i et hull i ei steinrøys......" Les mer ved å gå inn på linken, og besøk stedet dette skal ha skjedd.


Nest siste og siste cache ble funnet takket være fotspor fra noen gudbrandsdøler som var her helga før.

Kobberslager Simen Olsen fra Alvdal kom til Løten omkring 1800. Han så mulighetene som lå i vannfallet der åa fra Rokosjøen renner ut i Svartelva. Her bygde han ei kobbersmie med «vasshammar». Litt etter hvert utvidet han virksomheten med mølle og sagbruk. På slutten av 1820-årene begynte det å gå nedoverbakke for Simen Olsen, og han ble slått konkurs. Smia, mølla og sagbruket ble av skifteretten solgt til Amund Andersen Skjerve. 

Artig er det at dette er den samme Simen Olsen som drev kobbersmie i Stor-Elvdal, se GC6K85N Kobberslageren.




Om siste cache: Lagets første skytebane lå i ”Karuds hage lige ned for Grindereng”, og i følge protokollene fra 1867 og årene utover ble banen flittig brukt, hovedsaklig på 250 og 500 alens hold. I 1892 flyttet laget til Høllingstadenga og skjøt her en 10-års periode inntil styret i 1902 besluttet å bygge ny skytebane. 
Etter noen tilbud som ikke falt i smak, fant styret høvlig banemulighet på Brovold under Norderhaug (Norderhaugshamninga), og kontrakt på 10 år ble inngått med M. Norderhaug. I 1913 var laget igjen på flyttefot. En 3-mannskomitè bestående av J.K. Sanne, Paul Røhne og J.P.Lindholt kom etter hvert med forslag til hovedbane så vel som øvelsesbane. Øyensynlig har almenningens eiendom ved Hammeren på et tidlig tidspunkt skilt seg ut, for allerede i referatet fra generalforsamlingen året etter står det at banen er under anlegg på dette sted. Og her ved Hammeren har Løiten skytterlags medlemmer hatt sitt tilholdsted i alle år siden.


Dette bildet med utsikt fra veien opp til skytebanene får danne slutten av denne historien. Kl var 16 og vi måtte hjem siden sønnen hadde lovet å lage middag. 

Takk for turen LarsET, takk for prat og latter og gode minner som skapes på turer som dette.

Sollia, 21.3.2021

Wenche5050








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar