Velkommen ut på tur

Velkommen til min nyopprettede reiseblogg !

Ideen til denne slo ned en ettermiddag på jobb, og da var det bare å opprette en blogg til.

Jeg vil beskrive mine turer til nær og fjern, ledsaget av reisebilder og andre minner jeg samler på turen.

Små tips om steder jeg kjører forbi, eller er spesielt glad i, blir det også plass til.

God reise !

søndag 28. mars 2021

Primstav og polarhelter

I går hadde vi en kjøretur i bygda her for å sondere terrenget for nye utleggsmuligheter. Det ble grei kjøretur i Atndalen. Her ser dere litt av Rondane, som får bli bilde fra denne turen. Litt hemmelighetskremmeri må det jo være

Vi hadde planlagt tur i dag og, og hadde som mål å dra til Rena via Hanestad for å endelig finne polarheltene vi har lett etter så lenge. Men altså, i dag fikk vi virkelig se at ryktet om at det er snøhull på Rena ikke bare er et rykte. For makan til mengder. Vi bestemte oss fort for å komme tilbake når snøen er borte.

Nåvel, vi hvilte ikke på våre laurbær i dag heller og fikk logget de to labcacherundene med bonus, samt noen tilfeldige cacher langs veien. Men aller først: Hanestad.

Her fikk LarsET logget GC8A10M Hanestad stasjon/Elverhøi skysstasjon

Hanestad stasjon er en av de opprinnelige jernbanestasjonene på  Rørosbanen. Den ble åpnet da Rørosbanen ble satt i drift, og ligger i Rendalen i Hedmark fylke. 

På andre siden av veien ligger Elverhøi skysstasjon. Midt mellom Oslo og Trondheim, der Glomma slynger seg gjennom Østerdalens perle, Hanestad, finner du Elverhøi Skysstasjon. Elverhøi ble bygget i 1879 som skysstasjon. Og åpnet samtidig med at jernbanen kom til Hanestad.

Selv fikk jeg logget GCBDPZT Hanestad kirke som er en langkirke fra 1926 på Hanestad i Rendalen kommune, Hedmark fylke. Det bor om lag 90 mennesker i kirkens nedslagsfelt. Byggverket er i tømmer og har 180 plasser og galleri og ble innviet 19. desember 1926 av prost Chr. Eriksen. Altertavlen har motivet «Jesus og barna», og er laget av Charles W. Strøm og Gunnar Inseth. Kirkesølvet er altermugge, brødeske og fat, kalk med skje, særkalker med brett, to blomstervaser. Det er også dåpsmugge og dåpsfat i sølv. Orgelet er et pnevmatisk orgel fra Jørgensen.


Etter dette satte vi kursen sørover mot Rena, med logging av noen cacher underveis. Jeg fikk logget

Vel framme på Rena, ble begge labrundene med bonus tatt: Rundtur på Rena med bonuscache GC94EYT LAB-Bonus. Rundtur på Rena, og Labberunde på Rena. Og mannen fikk på hjemveien logget GC8HFGN Primstaven - 20. januar - Brødremesse. Han skulle logget flere, men flere geocachere opplevde å bli kastet ut av sine konti og det var ikke annet å gjøre enn å dra hjem.


Til slutt kan vi nevne at vi i år kommer til å legge ut Primstav-cacher for sommerhalvåret. Vi avslutter turen her, og ønsker velkommen til besøk på disse.

Vi minner også om at Stor-Elvdal kan by på en allsidig mengde cacher for enhver smak. Velkommen skal dere være!

Koppang 28.3.2021

LarsET og Wenche5050









 

søndag 21. mars 2021

Enda en tur til Hamar og Løten

Min kjære mann fikk tilslaget på ei sag som skulle hentes i Ridabu, og spurte like godt om jeg hadde lyst på en ny cachetur. Om det ble tur? Det finnes ikke nei i min munn til akkurat det. 

Det gjør ingenting om vi drar til samme området flere ganger, siden vi hadde noe småtteri ugjort i Hamar, og enda mere i Løten. Hovedmålet var Hamar denne gangen, hvor vi skulle innhente gule smilefjes på løste mystery-oppgaver, og fant like godt ut at vi kunne plukke med oss resten i "bykjernen". I Løten falt valget på runden over Rokoberget og det som var tilgjengelig der, da fikk vi også med oss et punkt på multien Løten rundt, samt en kirkecache vi hadde blåfjes på.

Vi gjorde unna mugglerærendet vårt, og første cache ble GC91VKT Vienkrysset pendlerparkering. Her ble det et enkelt og greit funn uten mugglere å se i mils omkrets. Kanskje ikke så mange som pendler på en lørdag?


Neste på lista mi var GC60012 Bjørketun. Så jo litt for sent terrenggraden på denne, og at attributtene inneholdt varsler om vanskelig klatring. Men det skader jo ikke å titte, og vi fikk plukket ut det vi tror er klatretreet, men gjorde ikke noe forsøk her. 

Fram mot neste cache GC6PH8T Navneforvirring fikk vi med oss et punkt til på multien Idrettsbyen Hamar, som vi sikkert klarer å fullføre i løpet av sommeren. Oppgaven her ble løst med god hjelp av en cachekollega. Selve cachen ble greit funnet på korrekte koordinater.

Så kom turen til GC66G0H Addisjonsmysteriet med subtraksjon, en oppgave jeg faktisk forstod litt av med et lite hint plukket opp. Her ble fruktene lett innhøstet og vi fikk fram et fullmodnet smilefjes av den blideste sorten.

Vi fant ut at vi også skulle bortom multien GC4AH7N Katti Anker Møller, som vi ikke fant forrige gang vi var i området. Det første man blir blind på er øynene heter det, noe som viste seg å holde stikk her. Men jammen var det en luring også. Prøvde oss også på en cache i nærheten, men det var for mye snø. Så vi fjernet et blåfjes, men fikk et nytt, hehe.

Katti Anker Møller ble født på norges første folkehøgskole, Sagatun, som ble grunnlagt av hennes foreldre Herman og Mix Anker, og Olaus Arvesen i 1864. Ved siden av foredragsvirksomhet arbeidet Katti Anker Møller med en rekke praktiske tiltak, bl.a. opprettelse av hjem for ugifte mødre. Hun tok initiativ til å gi ut den første læreboken om seksualopplysning i Norge, var med i komiteen for utvidelse av Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk og arrangerte i 1916 den store Barselhjemsutstillingen, som ble sendt som vandreutstilling landet rundt. Hun var en drivkraft både bak innføringen av mødreforsikring i 1915 og trygd for enslige mødre i Kristiania kommune i 1919. I 1921 kunne hun sammen med Arbeiderpartiets kvinneforeninger i Fredrikstad og omegn gi ut sin oversettelse av den britiske legen Marie Stopes' Et brev til de strævsomme mødre, en veiledning i prevensjon. Tre år etterpå opprettet hun Mødrehygienekontoret i Kristiania med støtte fra kvinner i Arbeiderpartiets kvinneutvalg og var selv formann her i to år. På Mødrehygienekontoret kunne kvinner lære om barnebegrensning, spedbarnstell og ernæring, kjøpe rimelig spedbarnsutstyr og kjøpe eller få preventive midler. På veggen hang to mottoer som oppsummerer Katti Anker Møllers budskap: “Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vort eget ansvar” og “Kvindens vigtigste yrke er morsarbeidet. Til intet arbeide går hun så uforberedt”. Oslo Arbeiderparti overtok driften av Mødrehygienekontoret i 1926. Før krigen ble det opprettet 12 kontorer til utover i landet. Omkring 1926 avsluttet Katti Anker Møller stort sett sin offentlige virksomhet. På 70-årsdagen i 1938 ble hun hyllet av en samlet kvinnebevegelse. Hun døde på Thorsø i 1945.


Så til en cache som har ergret meg lenge, GC61CJG Ascenditur. Har vært på rett spor, men aldri kommet helt i mål. Et forløsende hint kom for kort tid tilbake, og løsningen dukket opp. Vel ankommet på stedet ble cachen lokalisert, og med fruen som engstelig bakkemannskap ble mannen sendt opp for å logge. Tusen takk for oppgaven og utfordringen med å finne cachen. Det medfølger blått hjerte for denne.

Ved neste cache, GC91H0Z Høgskolen i Innlandet Studiested Hamar, kom det andre kjente cachere og vi lette en god stund etter denne luringen. Og akkurat idet vi hadde brukt et hjelpemiddel, ble cachen funnet. Da ble det jammen gult fjes her også. Her ble det også utvekslet hjelp til løsningen av et par mysterier.

Neste cache ble GC65YM1 Reguleringsteknikk, vi fikk koordinatene etter en byttehandel her, og cachen ble greit funnet. Kanskje ikke helt etter boka, men vi sier jo ikke nei takk til et nytt funn, selv om veien til målet ikke er helt ren. 

GC8XHM2 Midtveisfurua ved Norrøna skofabrikk - Midtveisfurua var et landemerke i Løten, ved hovedveien omtrent midtveis mellom Hamar og Elverum. Furua, som var fredet, falt overende i en høststorm i 1985. Det som ble igjen av stammen er nå plassert ved den tidligere Norrøna skofabrikk i Hamar.

Det ble et enkelt funn her.

Da avsluttet vi i Hamar, og satte nesa mot Løten og Rokoberget. Etter å ha samlet inn opplysninger på nok et punkt til Løten rundt ble cachen GC8X6H2 Den røde rubin vår første cache på denne runden. Hva denne vesle bua med det store navnet egentlig har blitt brukt til, og hvor lenge den har stått der den nå står, vet vel ingen. Ryktene forteller at den har stått der i uminnelige tider. Noen sier at den har blitt brukt som mjølkerampe, som post og varebu, som en form for busskjul og for at ungdommene skulle ha et fint sted der de kunne leke kyss, klapp og klem i siste halvdel av forrige århundre. En interessant historie er at denne i sin tid ble satt opp og brukt som en slags grensepost mellom Rokoberget og Vestgarda.


Så stoppet vi ved GC73YPJ Oppegård Kapell, Løten. SKH#58. Oppegård kapell ligger i Vestre Skogbygd i Løten. Dette er et lite kapell som ble satt opp på 1880-tallet. Det blir brukt til kirkelige handlinger som barndåp og vielser og også til ordinære gudstjenester. Fra bygget ble satt opp og til 1919 ble det også benyttet som skolebygning. Døpefonten er i tre og er fra året kapellet ble satt opp. Mellom alter og stue var det dører som delte rommene når de ble brukt som skole og under tilstelninger i forbindelse med høytider.

Her ble blått fjes omgjort til gult og en ny kirkecache ble innlemmet i samlingen.

Til slutt ble det 3 cacher til i rekke og rad før vi havnet ned på hovedveien igjen:


Den første cachen ble enkelt funnet. Hstorien sier: "Ved eiendommen Bækken ved Rokosjøen ble det sagt at de gamle så mye rart. Ofte så de noe som fløy over jordet så ilden sprutet, før det forsvant i et hull i ei steinrøys......" Les mer ved å gå inn på linken, og besøk stedet dette skal ha skjedd.


Nest siste og siste cache ble funnet takket være fotspor fra noen gudbrandsdøler som var her helga før.

Kobberslager Simen Olsen fra Alvdal kom til Løten omkring 1800. Han så mulighetene som lå i vannfallet der åa fra Rokosjøen renner ut i Svartelva. Her bygde han ei kobbersmie med «vasshammar». Litt etter hvert utvidet han virksomheten med mølle og sagbruk. På slutten av 1820-årene begynte det å gå nedoverbakke for Simen Olsen, og han ble slått konkurs. Smia, mølla og sagbruket ble av skifteretten solgt til Amund Andersen Skjerve. 

Artig er det at dette er den samme Simen Olsen som drev kobbersmie i Stor-Elvdal, se GC6K85N Kobberslageren.




Om siste cache: Lagets første skytebane lå i ”Karuds hage lige ned for Grindereng”, og i følge protokollene fra 1867 og årene utover ble banen flittig brukt, hovedsaklig på 250 og 500 alens hold. I 1892 flyttet laget til Høllingstadenga og skjøt her en 10-års periode inntil styret i 1902 besluttet å bygge ny skytebane. 
Etter noen tilbud som ikke falt i smak, fant styret høvlig banemulighet på Brovold under Norderhaug (Norderhaugshamninga), og kontrakt på 10 år ble inngått med M. Norderhaug. I 1913 var laget igjen på flyttefot. En 3-mannskomitè bestående av J.K. Sanne, Paul Røhne og J.P.Lindholt kom etter hvert med forslag til hovedbane så vel som øvelsesbane. Øyensynlig har almenningens eiendom ved Hammeren på et tidlig tidspunkt skilt seg ut, for allerede i referatet fra generalforsamlingen året etter står det at banen er under anlegg på dette sted. Og her ved Hammeren har Løiten skytterlags medlemmer hatt sitt tilholdsted i alle år siden.


Dette bildet med utsikt fra veien opp til skytebanene får danne slutten av denne historien. Kl var 16 og vi måtte hjem siden sønnen hadde lovet å lage middag. 

Takk for turen LarsET, takk for prat og latter og gode minner som skapes på turer som dette.

Sollia, 21.3.2021

Wenche5050








fredag 19. mars 2021

Omveier fører også til målet

I dag hadde jeg en timeavtale på Tynset, og LarsET, min trofaste cachevenn var ikke vond å be. Er det cachejakt i sikte får han los med det samme. Hovedmålet med dagens tur var å finne labcachen på Tynset, Tynset

Etter at avtalen min var over, ble vi enige om å spise lunsj, men før det rakk vi et par punkter i labrunden, Ramsmoen, som bl a er hjemtuftene til Nicolai Ramm Østgaard (født i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873). Han var jurist, embetsmann og forfatter. Han var fogd i Sør-Østerdal fogdedømme 1859-1872. Særlig er han kjent som forfatter av folkelivsskildringaen En Fjeldbygd, med tema fra Tynset, der han bodde fra han var sju til han var tolv år gammel. Det er reist en bauta av denne mannen inne på gården som i dag er museum.

Neste punkt var Sparken. Verdens største spark er plassert her. Den er 5,25 m høy, 3,72 m bred og 11,6 m lang - 5 ganger større enn en vanlig spark.


Tredje punkt i denne runden var Waagans i Parkeveien, som har servert fersk bakst siden 1946. Her ble det lunsj, og den berømte napoleonskaken som dessert.

Så kom vi til Tynset bygdemuseum, med tradisjonsrike bygninger fra Nord-Øserdalen fram til ca 1930.




Bildet ovenfor viser Ferdaheimstua, som var redaksjonslokale for avisen Fedraheimen fra 1888 til1891. Her bodde redaktør Ivar Mortensson Egnund (1857-1932). Han var folkeminnesamler, målmann, journalist, redaktør, anarkist, filolog, politiker, teolog, forfatter, foredragsholder, oversetter, antroposof, forsker og filosof. Nesten glemt av ettertiden, veldig synd, fordi han trolig var en av Norges mest allsidige kulturpersonligheter noensinne.

Siste punktet i denne labrunden var Neby-Bortistu. Neby var Tynsets gamle handelssentrum, og deler av den opprinnelige bebyggelsen er bevart i Bortistu. Dagens tun på Bortistu Neby består av seks hus, hovedbygning, den særpregede Østerdalsstua/Barfrøstua som ble fredet i 1923, stabbur, driftsbygning med trev, stall og smia fra 1795.


Så var tiden inne til å vende nesa hjemover til Sollia. Men siden omveier også fører hjem, fant vi ut at vi skulle dra om Folldal, siden vi hadde noe uoopgjort der. Vi benyttet også anledningen til å logger hverandres cacher, samt utføre litt vedlikehold.

Første stopp ble GC89Z72 Folldal kirke og GC89Z4E Follvang, som huser bygdekinoen i Folldal. Folldal kirke er en tidstypisk langkirke oppført i panelt laft etter arkitekt Henrik Nissens tegninger i 1882. Kirken ble oppført noe smalere og kortere enn Nissens tegning fra 1877. Deler av bygningen inneholder antagelig materialer fra den forrige kirken fra 1751. Kirken ble panelt i 1886 og malt i 1895. Interiøret er godt bevart fra byggetiden med omfattende malt dekor fra 1924 av Ragnvald Einbu. Han har malt rosemaling på altervegg, korbue, alterring, prekestol og klokkerstol. Korhimling har han gitt skymalerier, og konstruktive ledd, som stolper, dører, gallerifront har blitt marmorert. Altertavlen er fra 1676 og skåret av Johannes Skraastad.

Cachene har det bra, og LarsET fikk et greit funn på Folldal kirke, mens undertegnede logget Follvang.


GC8WD52 Kibben er en multicache, hvor de fiktive koordinatene leder fram til en såkalt kibb.Våren 1906 ble det inngått avtale om leie av fallrettighetene i Einunnfossen. Verket ville bygge kraftverk som kunne levere strøm til heiser og drift ved gruva og til drift av taubanen. På endestasjonen i Alvdal ble det gjort avtale med Statsbanene om bygging av malmmottak med siloer og kjøpt opp grunn til sidespor mellom anlegget og Alvdal stasjon. Traseen til taubanen skulle være 8 meter bred. Hele taubaneprosjektet var planlagt av ingeniør Gustav Thorkildsen som arbeidet for det tyske firmaet Pøhlig. Trekonstruksjonene ble tegnet av arkitekt Jens Løvseth fra et Trondheimsfirma. Det var 34 km fra Verket til Alvdal, anlegget bestod av 333 taubanebukker, noen av dem ca 20 meter høye og med et gjennomsnitt på 100 meter melom hver bukk, og til sammen 820 kibber med en last på 330 kg til Alvdal. Det var altså 270600 kg samtidig på linja. Tur-retur Alvdal tok ca 7-8 timer, dette ble regnet som ett skift. Cachen ble ettersett og logget av LarsET. 

Deretter gikk turen til 3 cacher som viser historien til Folldal Gruver (vi har logget 3 fra før) - GC8QG1T SFG - FlotasjonGC8QFPN SFG Gorrbekken/Egne hjem og GC8QFQW SFG Grisebyen. Alle cachene ble greit funnet, og det er virkelig en interessant historie om gruvene som CO har fått fram her.

Flotasjon - Når malmen var knust og lagret i siloene. Ble den fraktet til flotasjonen hvor det ble tilsatt kjemikalier for å skille ut de forskjellige mineralene. Deretter ble det sendt til tørkeriet og til slutt til taubane 1 for å sendes til Alvdal.




Gorrbekken/Egne hjem - Gorrbekken ble det sosiale skillet mellom arbeidere og funksjonærer. På andre sida av bekken var «Egne Hjem» hvor funksjonærene bodde. Husene her var mye større og finere enn arbeiderbrakkene


Grisebyen - Arbeidsfolket som bodde i brakkene, hadde behov for å holde dyr til mat og klær. Her var det både gris, sauer og høner, til og med kuer har det vært her. Min mormor er født i et av disse husene, og jeg satt og lurte fælt på hvilket.



Midt i Folldal sentrum står det ei gruvehakke og et gruvetog


Til slutt på turen var vi innom GC89ZRK Verket skoleGC8A06R Folldal Meieri og GC89Z6W Velkommen til Folldal. LarsET logget Verket skole og Velkommen til Folldal, mens jeg logget Folldal Meieri. Sistnevnte cache var skadet av en litten klatrer som hadde gnagd av korken, derfor ble denne deaktivert til vi får lagt ut en ny beholder.

Verket skole - I 1908 får Folldals verk egen skole, egentlig bygd for gruvearbeidernes barn. Det som i dag heter Verket skole ble bygd i 1936 (så vidt jeg har klart å finne ut) og nedlagt i 2008 da det ble påkostet ny skole i tilknytning til samfunnshuset. Min mann gikk på ungdomsskolen her 1967-70, og har mange gode minner herfra. Cachen er plassert i et område på skoleplassen der favorittleken ble utført, å kaste på stikka. Området ble betegnende nok kalt Mynthaugen.




Folldal Meieri - Folldal meieri ble startet noen år før 1920, og hadde først lokaler oppe i sentrum, i bygningen oppgitte koordinater viser til. Den opprinnelige bygningen brant ned på 30-tallet, og det ble bygd nytt på samme sted

Velkommen til Folldal - Folldal kommune har landets høyest beliggende kommunesenter (712,5 moh),og predes av storslått natur med fjell og vakre seterdaler. Bygda ligger ved foten av Rondane og Snøhetta.Deler av Rondane nasjonalpark og Diovre nasjonalpark ,ligger i denne kommunen.




Vi håper dere setter pris på kombinasjonen av turbeskrivelse og lokalhistoriene som følger med cachene.  I morgen er det en ny tur, igjen til Hamar/Løten. Vi ses neste gang!

Ta vare på hverandre og lag dagene gode, f eks med geocaching.

Mvh LarsET og Wenche5050







onsdag 17. mars 2021

Søndagstur 14.3.21

Da er vi igjen på tur, hvor hovedmålet i dag er Hamar, med labcacher, bonuser, mysteries og innsamling av opplysninger. Vi startet fra Sollia i minus 15 og strålende sol. Etterhvert som vi kom lenger sørover Østerdalen ble det en del tåke, men dette rettet seg til strålende sol, som varte helt til vi i kveldingen avsluttet med middag på Myklegard. 

Vi startet dagen med malmfulle kirkeklokker ved GC8YXJ0 Vang kirke. Idet klokken rundet 11 blank skrev vi oss inn i manntallet her. Her har vi vært og innhentet opplysninger tidligere, og nå var også føret bra nok til å høste frukter. 

Vang kirke er en steinkirke fra 1810, og den ligger vakkert til på Ridabu i tidligere Vang kommune. Dette er nå er en del av Hamar kommune. Kirken er viet til St. Clemens, og den hører til Hamar domprosti.
Det er en stor, åttekantet kirke som også blir kalt Hedmarkskatedralen på grunn av sin størrelse. Den kan romme opp mot 1000 personer. Den omtales som Norges mektigste bygdekirke, og som ett av de flotteste kirkebygg av sitt slag.

Vel ferdig her, gikk ferden til Norsk Jernbanemuseum og labcachen Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Museet ble åpnet allerede i 1896. Om sommeren kan man kjøre med toget Tertitten tur/retur fra nordenden på museeet. To av togsettene ved museet kan også kjøres på det nasjonale jernbanenettet, nemlig karettoget Caroline og Stålvogntoget. Her står også selveste Dovregubben utstilt. Vi var innom følgende punkter på vår ferd, Tertittenbanen, museets parkering, hvor det er et bygg som inneholder diverse utstillinger fra jernbanehistorien i Norge, Leikvangen stasjon er barnas stasjon, hvor toget Knertitten stopper, Strømmen stasjon, som egentlig er Kløften stasjon, Norges eldste stasjon, og til slutt Damplokomotiv NSB type 49, også kalt Dovregubben. Dette lokomotivet var med og dro toget på strekningen Oslo-Trondheim over Dovrefjell. Det måtte krefter til for å komme opp på fjellet fra Dombås og Driva.



Det fulgte også med en bonuscache til denne runden, GC93V41 Norsk jernbanemuseum lab bonus.

Deretter kom turen til labcachen Domkirkeodden, hvor vi skulle innom de 4 siste punktene, Klatreparken, som har klatreløyper for enhver smak, Gamle bygninger, med gårdstun og hus fra 1700-og 1800-tallet, Velkommen til museet ved inngangsporten og Forsvarsanlegg fra middelalderen, som var biskopens forsvarsverker. I tillegg hadde vi innhentet opplysninger om Hamardomen på forrige tur.
En finfin runde med mye lærdom! 



Den neste cachen vi besøkte var multien GC4AH7N Katti Anker Møller. Denne fant vi dessverre ikke, vet ikke om det var nysnøen fra forrige uke som hadde gjemt den, eller hva, men vi får ta turen igjen en annen gang, skriver mer om den om det blir funn. Vi fikk imdlertid med oss et par bilder som plaster på såret.



Et par mysterycacher fikk vi med oss også, CO HansenHimself, løst kvelden i forveien, GC8JQWD Klokkespillet og GC8JTQ9 Thumps up! Utrolig fine oppgaver og finurlig gjemt finale.

Bildene nedenfor er tatt under innsamling av steg til multicachen Idrettsbyen Hamar, som vi enda ikke ferdige med og som vi skriver mer om senere.




Vi fant ut at vi skulle starte på hjemveien, skyggene begynte å bli lange, og jeg hadde iallefall en labcache igjen på lista, og så hadde jeg også kvelden i forveien funnet ut at multien Løten rundt var vel verdt å starte på.

Labcachen var Munch-inspirert street-art i Løten, med 5 kunstverk inspirert av Edvard Munch. Her startet vi på Ådalsbruk, nærmere bestemt på Ådalsbruk skole, hvor kunstverket "Fri skyts" (Benjamin Carling) finnes på en av skolens utevegger. Kunstverket er inspirert av en tegning som Munch tegnet som barn i 1874. Neste post var Rådhuset hvor kunstner Chriistian Tony Norum har laget et kunstverk bestående av flere Munch- og Løten-motiver. På veggen til Løten ungdomsskole er det det gatekunster Mikael Noguch som har tegnet og på Løten Torg står det en skulptur av Birthe Marie Løveid, inspirert av en tegning Munch lagde som 18-åring (Kone med barn/1882). 



Det siste kunsverket med Munch-inspirerte graffitimotiver er laget av gatekunstner Martin Whatson. Dette ligger litt bortgjemt til og jeg tror nesten ikke vi hadde lagt merke til det om ikke vi hadde holdt på med geocaching. Kunstneren sier selv at den tomme rammen står klar til andre som ønsker å leke seg med inspirasjonen fra godeste Edvard Munch.


Bonusen til labcachen, GC94K77 Munch-inspirert street-art i Løten: Bonus, ble etter litt kludring med svar og beregninger, greit funnet. Dette var en fin runde med mye ny lærdom for oss.

Det var virkelig på tide å vende nesa hjemover, vi var sultne og tørste og mørket begynte å falle på. Men klart, når vi kjører forbi cacher allikevel, tenkte vi...Men kjøremønsteret i dette området er for tiden mildt sagt forvirrende, så vi måtte på litt sightseeing før vi kom oss til målet som var 


” Fire” er tittelen på kunsten i rundkjøringa i Brenneriroa. Det er kunstneren Kristine Roald Sandøy, fra Vigra utenfor Stavanger,  som har designet kunsten. Cachen ble greit funnet og logget. Det ble også den andre cachen nevnt ovenfor. Her kunne vi vel tenkt oss å få vite litt mer om denne gården, men det får vi kanskje lese oss til selv.

Som avslutning legger vi ut et bilde av vakre Løten kirke, som ble besøkt i forbindelse med innsamling av opplysninger til en multicache. Takk for turen og takk for følget til min trofaste cachepartner og sjåfør, apekatt og snøvandrer LarsET.



Sollia, 17.3.2021

Wenche5050















søndag 7. mars 2021

Elverum, Løten og Hamar 4.3.2021

Denne turen ble til etter forhandlinger med mannen om det var greit med ysting denne helgen. Jeg sa ja til det, mot cachetur på torsdag. Jeg lot hjemmekontoret være (dvs tok med kontortelefonene), sa fra til sjefene og så kunne vi komme oss av gårde på en ny tur. Denne dagen ble turen lagt til Elverum, Løten og Hamar, og stort sett hadde vi bra vær hele dagen. Det kom en skikkelig sur snøbyge på Hamar, men denne dro fort videre og la seg over landet på andre siden av Mjøsa. Denne dagen var det løste mysteries, lab cacher med bonuser og innsamling av data og steg til noen andre utvalgte cacher som stod på plakaten.

Vi hadde to ærender i Elverum, det ene var å se litt nærmere på GC79HAF TB Jakten, hvor vi hadde fått gjennombrudd på steg 1, og vi vet nå hvordan resten skal løses. Vi fant ut at det var altfor glatt til å begynne med denne, så vi venter til det blir bart, rett og slett. Det andre var å finne og logge GC4KC71 Finn fuglen. I loggen står det bl a: "Denne har vi sett på som uløselig i mange år, inntil vi hørte om et lite hint for en stund siden. Vi bestemte oss for at denne skulle til pers en gang for alle, og med litt mer hjelp av en cachevenn trillet det endelig ut koordinater. I dag skulle vi høste fruktene av forarbeidet. Cachen ble enkelt lokalisert av fruen som holdt stand som bakkemannskap, mens hun sendte mannen opp i høyden. Vi fikk logget og puttet den tilbake og må si oss stolte over at denne endelig har fått gul farge." Gjett om dette var en stor seier.

Vi hadde imidlertid ikke tid til å hvile på laurbærene, ferden gikk videre til utvalgte cacher i Løten. Vi tok ikke alle på lista, delvis pga tiden og delvis pga isete føre. Den første vi stoppet ved var GC8VDZX Challenge: Innlandet rundt. Denne har vi vært kvalifisert for lenge, siden vi har tatt både Hedmark og Oppland rundt før fylkessammenslåingen 1.1.20. I de dype Løtenskogene var det mye snø enda, og med ett par truger, ble det mannen som fikk æren av å logge denne, siden jeg er stygt redd for at jeg hadde sunket ganske dypt ned i snøen på veien inn mot cachen. Et annet mål i Løten var å dra til Klevfoss og ta den ene labrunden der. På vei dit besøkte vi GC94RXV Ånestad kontrollstasjon. Det gikk litt fort i svingen her, for vi sjekket ikke angitt parkeringspunkt med det resultat at vi nok parkerte litt feil. Det var også storkontroll av trailere denne dagen, så det var mye trafikk og folk til stede. Vel, vi fikk løst oppgaven, hentet ut koordinater og cachen ble greit funnet og logget. Og da skjønte vi jo at parkeringen vi hadde gjort ikke var helt som den skulle. Vi plukket også med oss 2 løste mysteries langs veien før vi kom til Klevfoss, nemlig GC8YDVR Løtens midtpunkt og GC70HRN Posisjon og navigasjon, morsomme oppgaver å løse, det er jo godt å ha noe å gjøre hjemme før man drar også.

Vi har vært innom Klevfoss tidligere, men det var et raskt besøk. Nå ligger det en lab cache her, Klevfos-runden, og jeg fikk mitt ønske oppfylt om å lære litt mer om museet her. Klevfos Cellulose & Papirfabrikk ble grunnlagt i 1888 og ligger på Ådalsbruk i Løten. Sammen med nabobedriften Aadals Brug Jernstøberi & Mek Verksted (1842-1928) gjorde de Ådalsbruk til det største industristedet mellom Oslo og Trondheim i sin tid. Vi gikk en fin runde og fikk med oss Klevfosdammen, hvor de demmet opp Svartelva slik at de fikk nok vann til cellulosefabrikken, Arbeiderboligen som huset arbeiderfamiliene som jobbet på fabrikken, Skjærdal - funksjonærboligen, Hasselbakken - bestyrerbolig i perioden 1897-1959 og til slutt Fabrikken med smia og verkstedet. Underveis i denne runden fikk vi også logget en jernbanerelatert cache, GC7T6NQ Sporveksleren. Denne sporveksleren er et minne etter sidesporet som gikk fra Ådalsbruk stasjon til Klevfos Cellulose- & Papirfabrik. På dette sidesporet hadde lokomotivet Caroline, eller Klevfossmerra som hun ble kalt på folkemunne, 34 års tjeneste med transport til og fra fabrikkområdene på Klevfos og Ådals Brug. Litt nord for cachen kan man se hvor sporet delte seg med et spor til Klevfos og et spor til Ådals Brug. Vi avsluttet besøket med å finne GC8T36B Klevfos labcache bonus. Vi må hit igjen, det er flere cacher her som er verdt et besøk. 

Vi ønsker ofte at døgnet skal ha flere timer, men siden det ikke er slik måtte vi videre for å rekke siste stopp: Hamar. Her skulle vi finne mysteries av en utlegger med finurlige oppgaver, labcacher, en virtuell cache, starte innsamling av data til en stor multi og se nærmere på letterboxen ved Vang kirke. Vi startet ved Vang kirke, gikk til alle stegene og hadde fått fram et sett med koordinater, som ikke resulterte i funn. Etter en henvendelse til cacheeier fikk vi beskjed om at to av punktene var feilberegnet. Vi var da på vei inn i Hamar for å finne mystery-cachene, og tenkte at vi fikk se på Vang kirke senere, noe vi også gjorde. Vi fant da ut av regnefeilene og har nå koordinater klare til neste besøk. I tur og orden fant vi cachene GC8NKGN PM5544GC8MXCT Yahtzee!GC8K36C Pool-ish og GC8PN9E Arrivals, alle lagt ut av samme cacheeier (CO), herlige oppgaver, som vi må innrømme vi fikk hjelp med av noen cachevenner. Alle disse cachene ble funnet på gode koordinater og hint. Underveis tok vi også to labcacher, Hamar labcache tur og Langs Mjøsa, som hadde mange parallelle punkter underveis. Her ble det også samlet litt informasjon til denne multicachen vi har planer om å fullføre litt senere. 

Mjøsa sett fra Koigen

Hamar labcache tur starter ved Vikingskipet, skøyteareanen som ble bygget til Lillehammer-OL i 1994, går via Briskeby gressbane -åpnet i juni 1938, og hjemmebane til fotballklubben HamKam, Stupetårnet ved Koigen badeplass, og Domkirkeruinene på Domkirkeodden før den ender opp på Hedmarktoppen - i Furuberget turområde med fine turstier i flere retninger. Langs Mjøsa starter ved Skibladnerbrygga, og ender på Domkirkeodden. Underveis passerer man i tillegg til Stupetårnet fine kunstverk. Blyantkunst er et kunstverk med tømmerstokker formet som blyanter, og som her ligger hulter til bulter i en tømmervase. Kunsten er laget av Marianne Stranger og var opprinnelig en del av et kunstprosjekt i kunstuka 2018. 

Blyantkunst

Benken er plassert under ei staselig furu, hvor man kan sitte og nyte matpakke, hvile og se ut over Mjøsa. 

Benken

Begge lab cachene har bonuscacher, GC8X6G8 Hamar labcache tur bonus og GC93THH Langs Mjøsa Lab-bonus. Begge cachene ble greit funnet og logget. 

Når vi først var på Domkirkeodden logget vi også første punktet i labcachen Domkirkeodden, samt den virtuelle cachen GC892C6 Hamarkaupangen og domkirkeruinene. Hamardomen er navnet på glasskatedralen som både tjener som kirkerom og som vernebygg for de gamle domkirkeruinene. Den gamle domkirken ble påbegynt i 1152 og sto ferdig omkring år 1200. Den var en treskipet basilika oppført i en enkel romansk stil. Sannsynligvis har katedralen hatt to vesttårn og et stort sentraltårn. Domkirken ble i 1567 ødelagt av svenskene under den nordiske sjuårskrigen. Ruinene og det den gang svært omstridte vernebygget som ble oppført i 1998, eies nå av Riksantikvaren. Glassbygningen er tegnet av arkitektene Lund & Slaatto. Den har en grunnflate på 2600 kvadratmeter, og stålkonstruksjonene bærer tilsammen 4800 kvadratmeter glassflate. Glasskonstruksjonen kostet 76 millioner kroner og har mottatt flere priser for sin unike utforming. Domkirkeruinene er Hamar kommunes og Hedmark fylkes tusenårssted.

Hamardomen

Da vi fant den aller siste cachen var det blitt mørkt, sulten gnaget og vi hadde en forholdsvis lang tur hjem. Vi fant det best å avslutte, og dro innom Myklegard for en bedre middag før vi tok fatt på hjemveien.

Avslutningsvis vil vi få takke alle CO'er som legger ut cacher og holder oss i ånde med oppgaver og finurlige utplasseringer. 

LarsET/Wenche5050



fredag 5. mars 2021

Tur til Flisa 27.2.2021

Vi bråbestemte oss for å ta en tur til mer vårlige strøk denne lørdagen. Det kriblet i cachefoten, etter å komme i gang etter en lang vinter. Vi laget oss en liste på geocaching.com og dro i vei via Elverum. Vi har jo et godt stykke vei å kjøre før vi kan starte cachingen. Vi startet hjemmefra i ganske grått vintervårvær, men jo lenger sørover vi kom, jo mere lysnet det, og på Flisa var det faktisk helt snøfritt i de områdene vi beveget oss.

I Elverum var hovedmålet å logge lab adventure-cachen Litt historie i Elverum med tilhørende bonus.

Før vi kom så langt stoppet vi ved 2 tradisjonelle cacher, GC8PTTA Elverum hundeklubb og GC90CT0 Grindalsmoen for å få med oss noen cacher langs veien. Vi fikk vite mer om hundeklubben og bakgrunnen for at den ble stiftet, interessant. Den andre cachen var det vel ikke så mye å si om, men vi fikk da en svipptur innom den nye pendlerparkeringen langsmed den nye riksvei 3/25 rett vest for Elverum. Cachene ble i greit funnet og logget, selv om det på den ene var ganske dyp snø å vasse i. Men hva gjør man ikke for å få tak i skattene.





Så var turen kommet til labcachen, som startet på torget og endte opp lengst sør i Storgata. Vi startet ved Lasskjøreren. Dette er et monument som skal minnes lasskjørerne som i gamle dager dro på markeder med varer for salg, bl a til Grundsetmart'n. Monumentet er laget av Skule Waksvik, og ble avduket i 1986 av bl a Kong Olav V. På neste stopp fikk vi litt informasjon om Christianfjeld festning.
Christiansfjeld festning ved Øverleiret i Elverum ble anlagt i 1683 av feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse. Under kong Christian 5. s besøk 14. juni 1685 fikk festningen navnet Christiansfjeld. Festningen ligger i et sentrumsnært naturområde med historisk betydning og gammel militær aktivitet. Deretter fikk vi i tur og orden informasjon om Rådhuset/Kulturhuset og den gamle banken på Bankhjørnet. Når vi hadde fullført runden fikk vi koordinater, som kunne brukes til å identifisere plasseringen til bonuscachen, som selvfølgelig også ble logget. GC8WJR1 Storgata Elverum LAB-bonus.

Vel ferdige i Elverum gikk ferden videre til Flisa. Vi fant ut at vi hadde et par cacher på blokka der som ville ta litt tid, så da fant vi ut at det var like greit å benytte resten av dagen til disse, nemlig multien GC1GB12 Flisa og lab cachen Landsbyen Flisa med bonus GC92BV2 Bonus lab cache Flisa. Cachene hadde noen felles punkter for innsamling av opplysninger, slik at vi kunne slå to fluer i et smekk flere steder.

Vi omtaler punktene i den rekkefølgen vi tok dem, det ble litt annerledes enn etter boka. Vi startet ved Åsnes sykehjem, hvor det er plassert 2 kunstverk. Temmerfleitar'n er er selve symbolet for Åsnes kommune. En tid var Temmerfleitar’n kommuneemblem og kommunevåpen, men ble ikke godkjent av myndighetene. I dag står skulpturen, som er laget av kunstneren Magne Raudberget, her ved sykehjemmet. Den andre skulpturen her er Øyesten, en bauta med øyne i alle størrelser og fasonger, ganske artig når man studerer den nærmere. Det er den danske kunstneren Lars Petter Christensen som har laget dette kunstverket. 



Vi fikk også litt informasjon om kommunehuset og beredskapssenteret på to av punktene, før vi kom oss til det navnløse kunstverket i Solør-gneis som er reist ved Solør videregående skole. Det er den danske kunstneren Wolfgang Ellmann som har laget denne skulpturen. Vi gikk noen ganger rundt denne skulpturen og snakket om hva den kunne forestille, og min mann (selvfølgelig hadde jeg nær sagt) var ganske sikker på at dette var kvinnefigurer. Jeg er enig med han.


Vi kom oss i mål med alle punktene, og kunne etterhvert beregne koordinatene for skattene vi skulle finne som belønning. Finalesteget for multicachen lå i nærheten av en minnebauta fra 2. verdenskrig, og vi fikk dermed sett en utrolig fin plass til som jeg ikke ante eksisterte.





Når vi skulle finne finalen til lab cachen stusset vi litt på hvordan vi skulle finne en egnet parkering, så vi stilte oss et sted vi regnet med at vi kunne komme dit. Vel, etter 137 trappetrinn på ei ikke-godkjent trapp, så fant vi fram til slutt. Det stod visst også på lappen som hang der hvilket sted som var best egnet for parkering, men det så vi altså etterpå. 

Alt i alt er vi storfornøyd med turen, og kunne vende nesa hjemover noen skatter rikere, og et velfortjent måltid på kinarestauranten på Gråberg i Elverum.

Så gjenstår det å se hvor turen går neste gang...